Ja, dette har jeg ofte lurt på..! Det er nemlig slitsomt å skrive bøker. Man blir ikke rik, man vet aldri om et manus blir godtatt - og hvis det skjer, kan boka bli slaktet eller oversett. Og likevel fortsetter forfatteren å skrive. Kanskje fordi man oppdager ordenes magi. For en bok er noe annet og dypere enn en film fordi leseren må skape bildene inni seg. Så er det vel derfor Gunvor skriver. For å lete etter en slags orden ... en sporlek til hvem vi er bak våre masker og forkledninger. Ofte begir jeg meg inn i landskaper og regner med å komme ut her eller der, men slik blir det nesten aldri. For ordene lokker meg helt andre steder, til irrganger og hemmelige huler i mitt eget indre.

Jeg skriver med andre ord for å oppdage ting inni meg, og egentlig skriver jeg den samme boka hele tiden. Om kampen mellom lys og mørke, og at det finnes et håp for den som kjemper. Personene mine stiller spørsmål som de kanskje aldri finner svar på, men som hører med til det å være menneske. Derfor liker jeg best å skrive fabler, fordi man gjennom en slik sjanger kan operere på flere plan, og på den måten fortelle minst en historie.

Som sagt, ord er viktig. Ord er magi... symboler, trolldom. En urkraft: "I begynnelsen var Ordet!" I en data-tid er det lett å bli språkløs. Bøker er LIV, en nøkkel til erkjennelse - og nye tanker!